Vad är meningen med livet filosofer

Spørsmålet äger fått relativt lite oppmerksomhet inom den moderne filosofiens historie.

Grunnen til dette er blant annet at spørsmålet äger blitt ansett likt misforstått alternativt altfor uklart. Dette plats særlig tilfellet inom den empiristiske tradisjonen likt dominerte analytisk tänkesätt inom store deler från detta 20. århundret. Spørsmålet besitter blitt anklaget for å være misforstått fordi detta äger blitt hevdet at fras kun er enstaka egenskap ved språklige uttrykk.

Ut fra denne tanken er mening detta samme såsom betydningen til et mening alternativt ett setning. oss är kapabel altså spørre ifall meningen til termen livet, dock detta er misforstått å spørre angående betydningen til selve existensen.

Spørsmålet besitter også blitt anklaget for å være misvisende gjennom å være basert vid ett falsk forutsetning ifall at detta faktisk finnes enstaka fras tillsammans med livet.

De siste tiårene äger imidlertid sett enstaka økt interesse for spørsmålet. detta er nå vanlig å mene at termen mening är kapabel brukes vid flere andre måter enn bare å handle ifall ords betydning.

Dette gjør at spørsmålet kunna forstås vid flere ulike måter likt utgjør genuine og viktige filosofiske spørsmål. Avhengig från hva oss legger inom termen mening, är kapabel spørsmålet angående meningen tillsammans med existensen dreie seg angående hva såsom er formålet tillsammans med existensen, hvordan existensen är kapabel være forståelig gjennom at delene henger sammen og utgjør ett enhetlig fortelling, alternativt hvordan ens liv förmå være av betydning inom den forstand at detta äger verdi og utgjør ett forskjell.

Betydningen från spørsmålet förmå også variere tillsammans hva oss mener tillsammans med og er opptatt från når oss bruker termen livet.

termen förmå for eksempel referere til mitt individuelle liv, til menneskers liv alternativt til alt bevisst alternativt biologisk liv.

Innenfor nyere tänkesätt er detta blitt vanlig å skille mellom spørsmålet angående meningen med livet og spørsmålet angående fras i livet.

detta første spørsmålet handler ifall existensen äger et eksternt syfte (danska), mens detta andre spørsmålet handler angående ens liv kunna være verdifullt og gi grunner til å fortsette å leve. inom slike tilfeller snakker man også ifall meningsfullhet vilket ett type verdi man förmå äga inom existensen sitt.

En domstol man kunna være opptatt från når man spør ifall meningen tillsammans existensen, er altså angående ens eget alternativt menneskers liv besitter et syfte (danska) alternativt poeng.

existensen vil være meningsløst inom den forstand dersom detta mangelmaskin et syfte (danska), alternativt uten at detta inngår inom ett større sammenheng.

Opp gjennom historien äger religioner vært særlig opptatt från å gi mennesker et slikt syfte (danska) alternativt ett rolle inom enstaka kosmisk orden. Innen tro besitter man ofte appellert til enstaka overnaturlig Gud likt äger skapt mennesket tillsammans et syfte (danska) innenfor ett helhetlig program.

Man förmå likevel tvile vid ifall detta å bli skapt tillsammans et overordnet syfte (danska) er nok for å oppnå et meningsfullt liv. Enkelte mennesker blir skapt från sine foreldre innenfor enstaka strategi og et overordnet forhold.

For eksempel är kapabel oss tenke oss unge likt blir skapt kun tillsammans detta syfte (danska) å hjelpe til vid familiegården. Slike liv vil imidlertid ikke slå oss såsom mer meningsfulle enn menneskeliv vilket blir til ved ett tilfeldighet. Dersom detta å være skapt från Gud skal kunne gi ett verdifull type fras til livene våre, sålunda må detta noe mer til.

Man kunna her mene at våre liv får enstaka verdifull type fras gjennom å inngå inom enstaka program likt inom seg selv er verdifull. Innenfor mange religioner er imidlertid denne planen ikke forståelig for mennesker, noe liksom ser ut til å medføre at oss heller ikke förmå vite hvordan livene våre kunna være meningsfulle.

Et vitenskapelig verdensbilde der jorden og menneskers eksistens er et konsekvens från tilfeldigheter alternativt formålsløse krefter, är kapabel virke å true ett slik fras tillsammans existensen der oss er skapt for å inngå inom ett verdifull orden.

Enkelte filosofer, liksom Friedrich Nietzsche (1844–1900) og Albert Camus (1913–1960), mente dette medfører enstaka risiko for eksistensiell nihilisme, der existensen og verdiene liksom styrer detta, fremstår såsom meningsløse alternativt absurt. Andre filosofer, liksom Jean-Paul Sartre (1905–1980), äger derimot tenkt at existensen är kapabel forstås likt meningsfullt gjennom syfte (danska) liksom ikke er bestemt for oss utenfra, dock likt inom stedet er valgt från oss selv.

Den teleologiske naturoppfatningen oss finner hos Aristoteles (384–322 fvt.), gir også et rammeverk for å tenke at mennesket besitter enstaka iboende funksjon inom kraft från å være den typen vesen oss er, uten at oss trenger å appellere til noen struktur for guddommelighet.

Mange vilket jobber tillsammans med meningsfullhet inom ljus, tenker at oss kunna äga fras i livene våre uten at detta trenger å være noe spesielt syfte (danska) alternativt fras med existensen.

inom denne tradisjonen er meningsfullhet å forstå liksom enstaka verdi oss förmå oppnå inom livene våre. oss pleier blant annet å tenke vid enkelte liv såsom meningsfulle gjennom deres virke, for eksempel livene til Mahatma Gandhi alternativt Albert Einstein.

vid den andre siden er detta vanlig å tenke at et liv likt bare består från å titta repriser från dårlige komedier, ikke utgjør et meningsfullt liv.

Det finnes ulike konkurrerende teorier angående hva slags verdi meningsfullhet er. vid den ene siden finnes subjektivistiske teorier, likt forstår meningsfullhet likt enstaka subjektiv opplevelse såsom er identisk tillsammans med alternativt beslektet tillsammans med tilfredsstillelse.

Dette ser ut til å innebære at existensen til personen vilket bare bruker existensen sitt til tv-komedier, kunna være like meningsfullt alternativt mer meningsfullt enn Gandhis liv, därför lenge denne personen opplever like mye alternativt mer tilfredsstillelse enn detta Gandhi gjorde. enstaka slik konklusjon kunna virke såsom et problematisk aspekt ved subjektivismen.

På den andre siden finnes objektivistiske teorier vilket forstår liv såsom meningsfulle inom den grad livene frembringer alternativt uttrykker objektivt verdifulle domstol.

Et liv förmå for eksempel være meningsfullt inom den grad personen utøver sine evner, skaper kunst, bidrar til färsk kunnskap alternativt gjør godt for andre mennesker.

Disse livene förmå forstås såsom meningsfulle fordi dem er från betydning. Et mulig bekymmer for denne typen teori er at detta ikke er uppenbart at oss vil tenke vid et liv såsom frembringer noe verdifullt mot sin vilje og uten glede, liksom meningsfullt.

Det er imidlertid også mulig å kombinere disse teoriene og kreve at fras oppnås gjennom å skape objektiv verdi samtidig såsom man også gjør dette helhjertet og tillsammans med glede alternativt lidenskap.

Dette synet er særlig utviklet från den amerikanske filosofen Susan Wolf (født 1952). Et generelt bekymmer ved objektivistiske og blandede teorier er at inom et kosmisk perspektiv virker den objektive betydningen från et menneskes liv og deres bedrifter å være forsvinnende liten.

Andre teorier fokuserer ikke vid verdien liv är kapabel frembringe, dock vid ifall enstaka persons liv besitter ett koherent struktur.

For eksempel vil enstaka periode från existensen der ens planer ble tilsidesatt vid grunn från rusmiddelavhengighet, bli forstått såsom ett meningsløs periode från existensen, og existensen vilket totalitet kunna bli gjort mindre meningsfullt från enstaka slik periode. vid den andre siden förmå meningsfullheten inom existensen reddes dersom enstaka slik episode ender opp tillsammans å gi enstaka oppvåkning og enstaka färsk irritation til existensen.

Hvorvidt noe er meningsfullt, vil altså avhenge från konteksten mellom livets deler og helheten man ender opp med.

• Susan Wolf, 2010. Meaning in Life and Why it Matters.
• Thaddeus Metz, 2014. Meaning in Life
• Einar Duenger Bøhn, 2019.
  Det är människans eget ansvar att tillföra sitt liv mening

  Meningen tillsammans livet.

Skrevet av:

slutligen oppdatert:

, titta alle endringer

Vil ni sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn inom litteraturlisten din: Sagdahl, Mathea Slåttholm: meningen tillsammans med livet inom Store norske leksikon vid snl.no.

Hentet fra https://snl.no/meningen_med_livet